Grå dager og gule netter

Dagene går fort, også for Ingrid som nå har vært på tur i sju dager allerede. Det har vært en røff start med svært skiftende vær og mange gnagsår. Når skal det vel sies at gnagsår er vedvarende utfordringer som Ingrid nok blir vant til, mens snørekord i Finnmark nok er forbigående.

Hun er alltid positiv og i godt humør når jeg snakker med henne! Og kommer tydeligvis fort over at noen ting er veldig slitsomt. I går fortalte hun at hun hadde hatt en kjempefin dag, men at dagen før var dritkjip siden det regna hele tiden. Da hadde hun ekstra vondt i føttene, og talte hvert eneste minutt. Været er veldig viktig når man er ute, og spesielt i Nord-Norge må været diskuteres før alt annet. Så generelt oppsummeres været rundt Ingrid så langt slik: «varierende, sol, snø, hagl, hele tida fra dag en til i går da det bare striregna».

Denne videoen tror jeg oppsummerer dagene til Ingrid litt, så kan jeg prøve å fylle inn.

Siden første camp har hun haika gjennom fire tuneller, og opplever det som juks, selv om én av dem, Sortviktunellen, visstnok er hjemsøkt i tillegg til å være kjip generelt. Når jeg googler den finner jeg bokstavelig talt nesten ingenting, men ordet sier at folk stadig ser haikere der inne, som forsvinner når de stopper bilen…

Det var en gammel sjømann som fortalte dette, han minte henne på at mange skumlinger plukker opp haikere, og for sikkerhets skyld kjørte han henne nesten en halv mil ca gjennom tre tuneller. Han var litt skummel selv, men veldig søt, en slags mytisk figur. Før det haiket hun med ei kjempetrivelig dame som het Line gjennom Nordkapptunellen (hei Line!). Hun kjørte først forbi fordi hun hadde opplevd å plukke opp skikkelig en creepy fyr, men så snudde hun og kom tilbake og plukka opp Ingrid da hun så at Ingrid var ei jente. Line var som sagt veldig trivelig.

Rett etter den siste tunellen gikk hun innom ei sølvsmie. En mann som så ut som en sjaman solgte sølvsmykker og hørte på Enya i butikken. Sjamanen advarte henne også mot å gå over vidda, og flere hun snakker med er bekymra for at hun går til fots, da det til uka er meldt 20 varmegrader og flom. E1 (den ruta hun skulle gå) er stengt.

Som dere skjønner er E69 nå Ingrids hjem. På lørdag forsøkte hun seg riktignok på en snarvei som ikke var en snarvei, fordi hun endte med å bruke lengre tid på å hoppe fra myrtue til myrtue. Det var veldig Ringenes Herre, når Frodo og co kava seg igjennom myrlandet. Det er visst generelt mye myr. Bortsett fra dette går hun stort sett langs veien. Med noe lettere sko har hun også blitt glad i E69, og ble litt trist da jeg sa at hun kom over på E6 etter Olderfjord. I går campa hun på en bitteliten flat tørr plass, midt i ei myr, 3 meter fra veien, med striregn hele natta. Hun våkna med vanndam 10 cm unna teltet!

Photo00221
Her var det fint å gå i fjæra, plukke opp vakre små ting fra havet og legge dem ned igjen senere.

Og Ingrid er så langt helt etter timeplanen, selv om det var lengre enn hun trodde. Hun regner 63 km til Lakselv og ca det samme til Karasjok, det er kanskje 8 dager. Derfra er det ca 120 kilometer til Kautokeino, kanskje 8 dager det og. I alt 16 dager til Luksus i Kauto. På dag 7, tirsdag, har hun hatt seg en velfortjent hviledag på campingen i Olderfjord og mest sett på serier og campingturister som vasker opp.

Hun har fått en slags rutine der hun går i tre-fire timer før hun finner en koselig plass å spise. Den andre dagen, etter mange timer i vind og regn, spiste hun nede på ei strand ved veien, i enormt rør av typen utløpet til ei rørlagt elv, hvor det var lunt og koselig. Der kunne hun sitte med koselige steiner i stedet for vann og vind. Det er ikke akkurat de helt store naturopplevelsene i det, men akkurat sånne ting man setter pris på og koser seg med langs E69.

Dette blir nok en passelig oppsummerende bloggpost, og jeg forsøker fortsatt å finne formen på dette, så bær over med meg. Jeg tenker at jeg kan stille Ingrid noen faste spørsmål, sånn at vi kan oppleve en eventuell utvikling over tid? Har dere forslag til slike spørsmål, kom med innspill!

Så langt har jeg allerede snakket om været. Som barn av militærfamilie føles det også å ta en rutinesjekk på helsa:

Mange gnagsår på rare steder. Enorm vannblemme på størrelse med butikkblåbær (!) mellom stortåa og den ved siden av. Også gnagsår på siden av hælene, på lilletåa, og undersiden av stortåa. Har nesten brukt opp gnagsårplasteret, men skal tape før det blir ille da. Høyre kne gjorde litt vondt i går, det gjorde også venstre fot. Føttene blir altså stive når hun går uten sekk eller sko, eller sitter stille. Ingrid har også gnagsår på høyre pekefinger.

Ellers var det godt med en dusj. Panneluggen sto rett opp før dusj i går, men folk er høflige likevel.

Alt i alt ingen alvorlige ting, og alt ble bedre etter en hviledag.

På campingen har de vaffel og burger på restauranten, masse suvenirer, servicebygg ved teltet, med sofa, der Ingrid ligger nå. Hun har sett på krim fra Kiruna på telefonen og håper å lære mer om kulturen i området.

Jeg spurte Ingrid om hva hun savner. Hun svarte «ingenting!» Hun savner ikke å være sosial, ikke bad eller kjøkken. Selv om det har vært ukomfortabelt så «kan det ikke bli verre vær«, og det er en fin tanke. Ingrid trives! Hun har også sovet mye, kanskje 10-12 timer hver dag inni den lille gule kapselen. Og hun våkner ved enden av hver søvnsyklus. Så langt har dagene vært grå og nettene gule inne i teltet, men dette vil endre seg når hun i morgen, klar og uthvilt, starter mot Lakselv.

dag5
Dag 5: Ville ikke ut i striregnet. Tok en selfie og sov i to timer til i stedet
Reklamer

Én tanke på “Grå dager og gule netter”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s