Høst, tyver og kjærlighet

Ingrid håpet på å rekke valgvake i Trondheim, men i lang tid var jeg bekymra for at det ikke gikk noe framover, fordi hun sto stille på GPS-dingsen. Så fikk jeg denne meldinga:

Selvfølgelig klarte hun det!!

Siden valgkamp og valgvake er unntakstilstand, og dagene som fulgte gikk med til selvpleie og sorgterapi over manglende regjeringsskifte, fikk jeg ikke fulgt opp hvordan veien til Trondheim hadde vært. Men Ingrid fikk være med på valgvaka, og hun fikk møte Iona.

Nå gikk veien videre sammen med Iona, men de merket snart at Pilegrimsleden feil vei er ingen god idé. Den er jo merka for å gå til Trondheim, så de første to dagene gikk de 6 km feil, de rota seg inn på en åker, og de fulgte etter merkinga til den lokale fjelltrimmen og fikk en fin tur, men altså ikke den veien de skulle.

Under Ionas første natt i telt opplevde de innbrudd! Ingrid våkna av at teltet rista, og hun hørte store klør som skrapte på teltduken. Ingrid prøvde å skremme dyret bort, men skrapinga kom tilbake før det forsvant igjen. Så hørte hun et hyl som hørtes ut som en blanding mellom trist hund og sjøfugl. Ingrid tenkte at det måtte være en rev. Etterpå sovna hun med The Fox på hjernen.

Dagen etter sa Iona at hun hadde hørt revelyder tidligere på natta, og også lyden av et stort dyr som drakk fra bekken ved siden av teltet hennes. Iona lurte på om de burde henge opp matposene i et tre, i tilfelle bjørn. Det gjør de visst i USA. Reven hadde i tillegg til å lage litt spetakkel, greid å få labben inn under teltduken, laget et lite hull i matposen og dratt ut nesten en hel pose med vaniljesaus.

Det var en vaniljesaustyv!

 

Ingrid og Iona fant de ut at de skulle drite i hele Pilegrimsleden, og kom seg opp på fjellet. Selv om det betydde et par store omveier var det mye lettere å gå.
De møtte en hyggelig mann som visste om en snarvei, og de fikk også en kjempefin dag på fjellet. Mannen som het Erik viste seg å være leder av historielaget i Løkken. Han rakk dessverre ikke å fortelle noen historier, men de fikk bo på en fin gård der som historielaget eide. Så bar det opp på fjellet igjen og fulgte ikke egentlig noen faste stier, men det var nydelig tur.

Og så en dag var det plutselig høst. Ingrid legger ut om hvor nydelig og idyllisk alt var, og selv om jeg tror på henne mistenker jeg at det hele også er farget av en liten rosa sky.

Fra Skjerven haika de til Berkåk, for at Iona skulle tilbake Trondheim og så til England, og for at Ingrid kunne ta i mot besøk fra kjæresten sin der. Ja, du leste riktig. Ingrid må være den eneste i verdenshistorien som har klart å få seg kjæreste mens hun har gått Norge på langs!! Og han har på sin front vært passe opptatt med å spille banjo og bedrive valgkamp i Møre og Romsdal. Men alt er mulig med kjærlighet og sosiale medier. Og nå tok Lage toget i 6 timer hver vei for å være sammen med henne i 20 timer! Jeg dåner.

Etter et romantisk døgn i Berkåk, var Ingrid så forelska at hun var ør i hodet, og klarte å glemme både teltplugger, kompass, lommebok og mobil. Herregud.

Heldigvis fikk hun praia inn en tilfeldig bil med folk som viste seg å kjenne en bussjåfør som kjente bussjåføren som kjørte bussen hvor Ingrid hadde glemt igjen lommebok, kompass og mobil. Hun fikk avtalt å møte bussjåføren, og i mellomtiden fikk hun bli med disse folkene hjem og spise pannekaker med blåbær. Hun fikk også med seg tips om ei hytte hun kunne sove gratis. Dagen etter gikk hun først gjennom skog, og så over fjell, og så langs en grusvei. Da jeg snakket med henne på torsdag hadde hun slått opp teltet sitt gratis på Oppdalsporten, og like greit spikka seg nye teltplugger.

Ingrid sier hun har hatt veldig mye flaks i det siste, for å si det sånn. Og det føles som om lykken smiler for tida. Ingrid har absolutt trua på å nå Oslo innen 13. oktober, og nå har hun jo også en ekstra incentiv til å komme seg fortest mulig fram! Hun kan fly on the wings of love hele veien til Tjøme! Høhøhø ❤

Gode venninner på tur

Reklame